Frikirkens første menighet ble stiftet i Moss i 1877. Deretter fulgte menighetene i Horten (nedlagt), Arendal, Risør, Fredrikshald (Halden) og Kristiania (Oslo).

På 1800-tallet var det mange som arbeidet for å forandre statskirken. Folk syntes det var galt at staten skulle styre kirken, blant annet ved å utnevne prester. De reagerte også mot massealtergang og tvungen konfirmasjon. For Frikirken var de første årene preget av solid vekst, og denne veksten varte fram til rundt 1945. Etter noen tiår med mindre endringer i medlemsmassen, har Frikirken de siste tiårene fått flere nye menigheter og medlemmer.

Frikirkens første spede begynnelse i Halden, som den gang het Fredrikshald, kan spores tilbake til den frie indremisjonsforening. Blant disse «misjonsvennene» var det noen som lenge hadde ønsket å danne en frimenighet. Det var et alvorlig skritt å ta, men de fikk tro for at det var Guds vei og vilje. I 1877 meldte åtte av misjonsvennene seg ut av statskirken og dannet en evangelisk luthersk frikirke. Etter noen år i leide lokaler, besluttet menigheten på 25 medlemmer å bygge sin egen kirke. I oktober 1880 var kirkebygget ferdig med en prislapp på 10 847 kr, en betydelig sum etter datidens pengeverdi og lønnsnivå.

De første årene i eget bygg hadde menigheten en voldsom ekspansjon. Fra 1880 til 1890 økte medlemstallet fra 28 til 266 såkalte nattverdmedlemmer.

(Tekst delvis lånt fra Den Evangelisk Lutherske Frikirkes nettsider og jubileumsskriftet fra Halden Frikirkes 100-årsjubileum i 1977.)